• 

Plattformtjenester er forretningsmodeller som skaper verdi gjennom transaksjoner mellom konsumenter og leverandører. Et eksempel på dette er Ruter. Ruter er en Norsk plattformtjeneste som folk i noen områder kan ta i bruk når enn de skal bruke kollektivtransport for å komme seg fra A til B. Her skal jeg fortelle litt om hvordan man bruker ruter, hvem aktørene er og hva de gjør for å senke deres transaksjonskostnader. 

Ruter 

Plattformtjenesten jeg skal fokusere på er Ruter. Ruter er et offentlig eid selskap som tilbyr kollektivtransport i Oslo og andre deler av Viken. Denne plattformen er opptatt av å tilby forbrukerne en mer miljøvennlig kollektivtransport. 

Ruter har utviklet seg over årene. Før hadde de kun billettkort som du kunne bruke når du tok i bruk deres transporttjenester som f.eks. Tog, Buss, T-bane og Trikk. Nå har de Ruterbillett og Ruter appen. Du kan nå på ruterbillett appen kjøpe billett til ditt reisemål. Ved å gå inn på Ruter appen kan du sjekke når bussen eller toget ditt drar. Du kan samtidig skrive inn adressen til ditt reisemål, og det skal resultere i å vise den beste ruta dit, inkludert tid og plassering.

Hvem er forbrukerne til Ruter ?

Ruter har delt inn sine kunder i ulike grupper. Som vi kan se på bilde under så har ruter forskjellige priser til de forskjellige konsumentgruppene, slik at det tas hensyn til for eksempel studenter, barn og voksne blant annet.  

Senke brukerens transaksjonskostnader 

Transaksjonskostnadene handler om de ressursene som vi bruker, for å utføre det best mulig valget i en kjøpsprosess. Disse kostnadene deles inn i seks steg eller seks under-kategorier, for å senke transaksjonskostnadene til forbrukeren. Disse seks stegene er, søke-, informasjon-, forhandlings-, tvangs-, beslutnings-, og evalueringskostnader. 

Søkekostnader handler om hvordan vi finner frem til alle de aktuelle tjeneste og produktene vi letter etter. Ruter har en slags kategori som gjør det lettere for deg å kjøpe billett og finne frem til den raskeste ruter veien til din reisemål. 

Informasjonskostnader er de ressursene som hjelper oss med å finne mer informasjon om de ulike alternativene som f.eks. Tog og buss. Dersom toget ditt er forsinket eller ikke kommer, så skal du lett finne en annen alternativ på appen deres som kan ta deg med til din destinasjon. 

Forhandligskostnader er ressurser som er behjelpelige når partene skal komme til enighet om for eksempel pris. Dette kan for eksempel være hvor billetten gjelder, varighet av den, og hvilken konsumentgruppe kjøperen tilhører.

Tvangskostnader ​​handler om muligheten for å få tilbake pengene etter kjøpet. Dette gjelder dersom transportmidelet du skulle ta ikke kommer i tide og du blir forsinket, og må vurdere å ta andre fremgangsmåter til den destinasjonen du skal til. Dermed kan en ha krav på refusjon. 

Evalueringskostnader fremkommer når helheten av tjenesten er mottatt. Ettersom tjenesten er levert kan vi vurdere om det vi fikk var som forventet. Dette kan for eksempel være om ruter oppfylte våre forventninger om presis tid til reisen. 

Beslutningskostnader går ut på det endelige valget en har tatt til slutt. Her har de bestemt seg for hvilket alternativ som var mest passende, og kanskje satt alternativene opp mot hverandre for å finne ut av dette. Et eksempel på dette kan være om en tar enkelt- eller periodebillett. 

Min erfaring med Ruter 

I mine erfaringer med ruter, har jeg opplevd mye forskjellig, som blant annet forsinkelser, men samtidig er jeg ganske fornøyd med funksjonen som kalles avgangstider, der en kan se om bussen kommer tidsnok eller er forsinket. Alt i alt har ruter vært hjelpsom i tider der jeg ikke hadde muligheten til å komme meg til reisemålet på egenhånd. Ruter har utviklet sine applikasjoner, noe som har gjort det enklere for oss forbrukere å bruke deres plattform i hverdagen vår.

Kilder 

https://ruter.no/kjop-billett/billetter-og-priser/enkeltbillett/