Har du noensinne søkt etter et produkt, og endt opp med å bli forfulgt av reklame for samme ting flere dager senere? I dette blogginnlegget skal jeg forklare hva fenomenene filterboble og ekkokammre er. For det er nettopp disse som gjør at reklamene tilpasses dine tidligere søk og interesser. Likevel kan filterboble og ekkokammre påvirke oss på mange mulige måter, noe jeg ønsker å fortelle litt om videre i innlegget.

• 

Filterboble 

Aktivisten Eli Pariser er det kjente fjeset bak begrepet “filterboble”, og introduserte dette gjennom boken The Filter Bubble. Resultatene du får etter et søk er basert på din informasjon og dine tidligere fotspor, altså algoritmer. Filtrering av informasjon har gjort det slik at hver og en av oss får opp ting som er relatert til oss, basert på vårt søkehistorikk på google og andre sosiale medier og plattformer. Denne er ulik fra person til person. Meningen bak dette er at platformene skal eliminere all den informasjonen som er unødvendig for oss, av den grunn at vi skal ta de beslutningene som passer oss på best mulig måte.

Aktører som facebook, instagram og google benytter seg av filterboble-metoden, og kan på den måten gi oss den informasjonen som er mer tilpasset oss. For hver gang du søker, etterlater du fotspor som disse aktørene kan bruke neste gang du er på søkebar. På denne måten gir vi dem mer og mer informasjon om oss selv, og om våre interesser. For eksempel får du ofte flere forslag og innlegg om det du søker på, når du søker mye på en spesifikk ting på instagram. Hensikten bak dette er å presentere deg flere og bedre muligheter og eksemplarer av din gamle informasjon. Dette er grunnen bak alle reisereklamene som forfølger deg etter å ha søkt etter et spesifikt reisemål en gang.

Ekkokammer 

Kort og konkret, er Ekkokammer noe som forsterker informasjonen eller meningen som er delt i en gruppe gjentatte ganger. Dette er en slags gruppe med samme oppfatning og ideer som deg. I en gruppe som dette ses det oftest bort fra uenighetene, og kun fokus på å bekrefte og forsterke meningen. 

Dette kan ofte ha en negativ konsekvens i form av uvitenhet, trangsynhet og fordommer. Et eksempel på dette er gruppen “SIAN” som uttrykker rasistiske og diskriminerende ytringer. Disse har grupper både i virkeligheten og på sosiale medier og plattformer. I en slik gruppe, fokuserer man hovedsakelig på de samme ideene og perspektiven en har, noe som fort kan lede til forsterking av negative holdninger, ettersom det ikke blir så stor plass til andre synspunkter om temaet som blir presentert av gruppa. Her ser man på sin egen gruppe som inngruppe og de med ulik mening som utgruppe. Som professor Marte Blikstad-Balas sier, blir alt innenfor en slik gruppe som et ekko i en tunnel. Hvis du for eksempel søker på en fotballkamp, vil du kun få opp den informasjonen som er relatert til denne kampen, for eksempel om hvem spillerne er, stillingen, hvor kampen tar plass og så videre.

Oppsummering – filterboble og ekkokammer

Hver gang du søker noe på nettet, skal en algoritme gi deg den informasjonen som samsvarer din profil og tidligere søk. Som tilsvarende resultat får vi kun informasjon som er basert på vårt data, og dermed kan vi lettere finne mer fakta om det vi letter etter. Som en konsekvens av dette blir vi stengt inne i vår egen boble og får ikke med oss all informasjon, eller ulike synspunkter av forskjellige saker. Dette kan begrense perspektivet i helhet. 

Hvordan påvirker disse fenomene enkeltpersoner ? 

Den teknologi vi har idag, har gjort det enklere for oss å samle informasjon. Vi vet jo at det finnes ganske mange såkalte “Fake news”, som kan lede oss i feil retning. Filterbobler hjelper oss med å finne informasjon som samsvarer med de synspunktene vi har i ulike temaer. Ekkokammer derimot gir oss informasjon som vi allerede har interesse for og informasjon som vi allerede har tilgang til. Stadig blir det færre og færre av oss som henter informasjon og nyheter på den gamle måten som for eksempel Aviser og radio. Teknologien har utviklet seg såpass så mye at vi kan hente informasjon fra forskjellige plattformer som f.eks. Sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram).

• 

Butikkjeder på nettet er et godt eksempel på noen som samler inn informasjon om kundene sine. Hvis du kjøper et klesplagg eller produkt på nettet, skal denne kjeden sørge for å informere deg om deres andre produkter som sammensvarer med det du ønsker å kjøpe, eller har kjøpt tidligere. Dette gjør de for å interessere deg og fortelle deg at de har alt du trenger. Denne strategien brukes også hos mange andre kjente selskap som facebook, Google og Instagram.

Konklusjon

Dermed hjelper filterboble og ekkokammer oss med å finne innlegg og informasjon som passer oss best, i tillegg til det, gjør dem det lettere for oss å finne produkter som er lik det vi har kjøpt tidligere. Samtidig kan det virke litt skeptisk å tenke over at disse fenomenene kan avgjøre hva vi skal få opp på søkebaren vår. Det er alltid viktig å få helheten av en situasjonen før du kaster deg i det. Du må klare å se andres perspektiv om det samme temaet før du utfører en handling. Kanskje deres mening og informasjon kan endre holdningen og valget ditt. Med dette mener jeg at vi burde være litt mer oppmerksomme på ting som skjer rundt oss, og skaffe oss mest mulig informasjon før vi utgjør en handling. Ta tak i din egen autonomi.

• 

Referanseliste: 

Kristin Skare Orgeret og Henrik Dvergsdal. (2020). Filterboble

https://snl.no/filterboble

Marthe Johanne Moe og Åse Abusland. (2021). Befinner du deg i et ekkokammer? https://ndla.no/nb/subject:1:50dfc86d-6566-4a45-a531-d32b82e8bfa1/topic:3:dac1fafd-44f0-459e-a17e-10207ff70f5e/topic:3:368430cc-6bf7-4213-a988-0a50510eccc8/resource:b7008144-b24b-42d5-ae7d-2bb7d9d61383