Verden jobber sammen om en og samme mål. Nemlig en bærekraftig verden for den neste generasjon, samt et bedre liv for denne generasjonen. Jeg skal ta for meg det andre bærekraftsmålet om å utrydde sult. Videre skal jeg forklare hvordan teknologi hjelper oss med å oppnå disse endringene.

WFP 

WFP eller med andre ord verdens matvareprogram, driver både med nødhjelpsarbeid og langsiktige utviklingsprosjekter. Denne organisasjonen hjelper nesten 100 millioner mennesker spredt utover 80 land. De mest relevante av FNs bærekraftsmål som WFP prioriterer er første og andre, om utrydding av fattigdom og sult. 

WFP sine hovedoppgaver inkluderer blant annet å: 

• Fokusere på de mest sårbare i samfunnet
• Skape veier mellom gård og marked 
• Redusere matsvinn 
• Oppmuntre til et bærekraftig utvalg av avdelinger 
• Prioritere ernæring- spesielt de 1000 første dagene av et barns liv

Utfordringer 

Teknologien utvikler seg daglig, og dette skal vi være takknemlig for. Vi har nå bedre landbruksmaskiner som hjelper bøndene med å produsere mer mat enn det de har gjort tidligere. 

 Men det er fortsatt 820 millioner mennesker som lever av sult og 795 millioner lider kronisk av underernæring, dette gjelder spesielt små barn og nyfødte. Etter WFP sine begrensninger så vil det koste noe i nærheten av 3,6 milliarder dollar årlig for å klare å mate 52 millioner sultne barn i året. Det som gjør denne prosessen vanskelig er at mange land har blitt utsatt for krig og andre land har fått noen naturkatastrofer. Med dette mener jeg at vi i Norge burde bli flinkere i dette feltet for at vi skal hjelpe alle de 820 millioner menneskene som lever av sult. Vi må prøve å ikke kjøpe mer enn det vi trenger kun fordi vi har muligheten til det. 

Hva skjer videre ?

I det samfunnet vi lever i, er det mange private og offentlige organisasjoner som kjemper i mot sult. Det er her vi tar i bruk den teknologien vi har tilgjengelig for å utføre dette prosjektet. 

Med den tilgangen vi har til alle disse ressursene, inkluderer det og selvfølgelig litt kunstig intelligens. 

Pengeoverføring er et eksempel på en måte man kan løse dette problemet på. På en side blir mange skeptiske til å overføre penger til organisasjoner, ettersom man ikke kan vite hvem partene er og hva pengene blir brukt på. Likevel har solide og troverdige kilder som regjeringen.no uttrykket seg om nettop dette. De mener at direkte pengeoverføring har fungert bedre enn matvarehjelp i mange situasjoner. Dette gir brukerne mulighet til å bruke bistanden på den måte de selv har behov for, kanskje mer enn mat. Av denne grunnen har WFP igangsatt et prosjekt som heter Building Blocks, der blockchain-teknologi tas i bruk. 

Hva kan vi gjøre for å utrydde sult ?

Vi klarer å produsere nok mat til at vi skal leve i en verden uten sult og fattigdom. Men, problemet er at fordelingen av matvarene har blitt gjort på en urettferdig måte som fører til at mange sulter mens andre har mer enn det de egentlig trenger og har. En løsningn kan for eksempel være: å endre måten vi tenker på når det gjelder dyrking av mat og fisking, for å da ikke produsere mer enn nødvendig. 

Samtidig må vi være flinkere på å ikke kjøpe eller kaste så mye mat som vi gjør nå. Om vi klarer å gjennomføre disse oppgavene så vil det hjelpe oss i fremtiden. En av de største miljøutfordringene vi står ovenfor er matsvinn. I følge matvett.no sine beregninger, nordmenn kastet 417 tonn mat i 2019. Fra 2015 til 2019 ble matsvinnet i  noen deler av matbransjen redusert med 16 400 tonn, som da tilsvarer en reduksjon på 4,2kg eller som vil si 12% per innbygger i Norge. Den største kilden til matsvinn i Norge er bakevarer som tilsvarer 21%, middagsrester på 20% og frukt på 19%. 

Er dette fremtiden vår?

Det er mange land som fremdeles ligger i  krisesituasjonen, og deres befolkning sulter. Dette kan for eksempel være fordi landet er i krig. Dette kan føre til fattigdom i befolkningen som videre fører til at de ikke har råd til de enkelte matvarene. Med dette kommer mange til å ende opp i en krisesituasjon og sulte. Men, takket være utviklingen av teknologien vår, har vi fått muligheten til å reduserer antall mennesker som sulter. Teknologi har gjort det enklere for produsenter og leverandører i å produsere mer.  For at vi skal få et slutt på sult i verden, er det veldig viktig at spesielt vi i vestiske privilegerte land gjør det beste vi kan. Det handler ikke nødvendigvis kun om å spare penger, men redusere unødvendig handel og forbruk av de daglige varene vi kjøper. 

Til slutt håper jeg på at vi en dag i fremtiden kan være stolt av oss selv og si at vi har utryddet sult. Vi har ressursene og teknologien til dette, og hvis vi klarer å bruke dem på en mer fornuftig måte, vil vi nå målene våres. 

Litteraturliste:

Mål 2: utrydde sult. (2021). Globalcompact. Hentet fra https://globalcompact.no/barekraftsmal/mal-2-utrydde-sult/

Tall og Fakta. (2019). Matvett. Hentet fra https://www.matvett.no/bransje/tall-og-fakta